The Little Pickle: Innertier for mange
Tekst & foto: Karoline Paasche
Nede på Grünerløkka har det kommet en ny restaurant som har høstet gode anmeldelser. Vi har sjekket ut stedet som sylter alt som syltes kan, og vel så det!
La det være sagt først som sist. Hvis du er typen som pirker bort sylteagurken fra Big Mac’en, er dette neppe stedet for deg.
Likevel var vi spente på å besøke The Little Pickle fordi de har fått så gode kritikker og høye terningkast siden de åpnet i januar i år. Og riktignok, det merkes. Her er det fullbooket midt i uka, og lokalene fyltes opp gradvis relativt tidlig selv på en onsdag ettermiddag.
Syltede småretter
Da vi besøkte restauranten var det fremdeles åpningsmenyen som gjaldt. Den var ikke lang, men vi fant mye som trigget interessen. Siden vi ikke var skrubbsultne, delte vi noen forretter og avsluttet på kontinentalsk vis med engelsk ost og vin, som menyen også legger til rette for.
Det endte med The Little Pickle pickle plate (prøv å si det mange ganger etter hverandre). En tallerken med syltede grønnsaker; gulrot, rødbete, selleristang og kimchi. Dernest en knasende sprø, fritert østerssopp med husets karrisaus og kålsalat. Med en røkt smak var denne så god at jeg et øyeblikk glemte at retten var vegetar. Og sist, men ikke minst, en svineknoketerrin med piccalilli og en type sennepssaus som sparker fra seg.
Porsjonene var små, men det var tross alt forretter. Vi opplevde at smakene var utrolig godt balansert og nøt det vi fikk. Det ble bare litt for lite av det gode. Vi har hørt mye bra om gnocchien, så det prøver vi neste gang. Og det ergrer oss også at vi ikke fikk smakt på toasten med blåskjell. Nabobordet hadde bestilt dette, og vi fikk lange øyne.
Vin og matbetinget sprit
Da servitøren kom med maten, fikk vi god forklaring på hva vi hadde bestilt. Pickleback var tydeligvis noe annet enn vi hadde sett for oss. Nemlig en shot av valgfri sprit! Vi tok tequila, sammen med et lite glass syltelake. Det høres kanskje ikke så fristende ut, men sammen med maten passet det overraskende godt. Det er matbetinget sprit, litt som akevitt til lutefisk for mange.
Vår humoristiske og imøtekommende engelske servitør anbefalte en hvitvin som skulle akkompagnere godt til samtlige retter., Vi lot oss velvillig veilede, uten å se på prisen først. Rookie mistake. På en hylle ved til høyre for bordet sto vinutvalget på rekke og rad. Til sammen rundt 20 typer rødt, hvitt og rosé.
Ikke for alle, men innertier for mange
Vi ble plassert på et bord litt lengre inn i lokalet, uheldigvis rett ved kjøkkendøra. Den sto åpen mer eller mindre hele tiden pga trafikken ut og inn. I vinduet der maten sendes ut, sto en gylden katt i karmen. Tidligere skal denne katten ha stoppet å vinke. Det er blitt spekulert i om dette kunne være et slags bilde på den britiske stjernekokken Luke Henderson, som skulle starte stedet og som dessverre gikk bort i fjor.
Nå kan vi meddele at katten vinker igjen. Om dette handler om nye batterier eller noe annet, får vi nok aldri vite. Men at hans venner har gjort stor suksess med det nye matkonseptet på Grünerløkka, er det liten tvil om.
Stedet er annerledes enn annet man er vant til. Det er gøy, for vi digger steder som stikker seg ut her i Oslo også. Så menyen er nok ikke for alle, men for tilhengere av det engelske kjøkken vil det nok bli en innertier. Mange har dårlige assosiasjoner til engelsk kost, og selv om maten ikke er så fargerik, fikk vi servert smaksbombe på smaksbombe.
På søndager serverer de roast dinner. Den engelske vrien på søndagsmiddagen på menyen ga undertegnede gode minner tilbake til studietiden i Storbritannia. Vi er glade for at vi tok turen, og kommer nok igjen for en deilig Sunday Roast!
