M35 Collective: Norsk streetart
Dette synet møter deg ved inngangen. Den gamle, slitte heisen passer perfekt som bakgrunnsvegg til verket basert på klassikeren American Psycho.
Tekst: Karoline Paasche / Foto: Marcus Grünwald
På Grünerløkka i Oslo finnes flere små gallerier. Disse skiller seg ut fra mange andre i bransjen med sitt folkelige og uhøytidelige image.
Da sykkelsesongen var over startet gründeren Chuc Nguyen likesågodt med kunst i tillegg til den veletablerte sykkelbusinessen, Vintage Vélo . Chuc har utdannelse innenfor form og tegning, og fattet tidlig interesse for kunst. Plutselig var timingen riktig. Galleriet hadde ikke blitt noe mer enn snakk hvis det ikke var for korona, så noen solskinnshistorier fra pandemien finnes det tross alt.
Nå har han invitert oss tilbake, denne gangen for å gi en privat omvisning i sitt nyåpnede galleri for samtidskunst på Grünerløkka. Velkomstkomiteen i døra besto av mannen selv og hans to nydelige Staffordshire bull terriere. For oss hundeelskere kunne ikke besøket ha startet bedre. Etter litt kosing med ‘Maya’ og en kopp kaffe, ble oppmerksomheten trukket mot utstillingen i det luftige og lyse lokalet.
Børstet aluminium og gullflak
Veggene prydes av om lag 50 verk fra 17 norske kunstnere, etablerte så vel som uetablerte. Sammenlagt har de hatt over 40 kunstnere i loopen, men av og til må de si nei til samarbeid da de dessverre ikke har ubegrenset med plass. Dessuten tar de ikke inn “hva og hvem som helst”. Det er generelt streetart som går igjen på veggene, og de stiller kun ut norske kunstnere.
Noen av dem gjør det godt og selger bra utenlands, blant annet Crib, forteller Chuc stolt. Hun er en av få kvinner som driver med grafittikunst, og vi er mildt sagt imponert over kreativiteten og talentet hennes.
Det som umiddelbart skiller seg ut ved M35 Collective er at verkene finnes i mange ulike formater og materialer. En langvegg er fylt med kunst som var tegnet digitalt. Chuc forteller ivrig om de ulike metodene å arbeide på, og hvordan sluttresultatene derfor blir så forskjellige.
Her er det ikke utelukkende print på lerret, noen er også i børstet aluminium, som var helt nytt for undertegnede. Et maleri er fremstilt med isopor og har en 3D-effekt som står ut av veggen. Et par av verkene har også ekte gull- og sølvflak inkorporert i verket, og gir en særlig “wow-effekt”.
Et folkelig galleri
M35 slår oss absolutt som et folkelig galleri. De sponses av Red Bull og spiller av musikk i bakgrunnen, og er en motsetning til stramme, musestille og formelle gallerier med dresscode.
Prisene starter fra 3.000kr og strekker seg helt opp til 55.000kr, og varierer ut i fra kunstner og format. Heldigvis forteller Chuc at man ikke nødvendigvis må kjøpe orginalen hvis man finner en favoritt.
– “Alle” kan kjøpe kunst hos oss. Det sier seg selv at ikke alle kan kjøpe det dyreste vi har inne, men da kan man heller kjøpe en printversjon av originalen. De fleste kan ta seg råd til et kunstverk verdt 3000kr om man ønsker seg det. Når man heller kjøper print går man glipp av det særegne formatet, men det essensielle og karakteristiske består til en viss grad.
Ved inngangspartiet i lokalet henger et bilde vi får høre er laget av Chuc selv. Han vil ikke kalle seg kunstner, men medgir at det strengt tatt kommer an på hvordan man definerer det.
– Noen sier at om det er pent nok til å henge på veggen, er det kunst, smiler han.
Oppi alt det andre han driver med er det viktig for ham at ferdighetene ikke ruster. Kreativiteten må holdes ved like. Det er ikke som med sykling. Så han prøver å ta seg tid.