Bademaschinen: Enda flere badstuflåter
Tekst: Karoline Paasche / Foto: Marcus Grünwald
Siden Oslo Badstuforenings oppstart i 2016 har de satt opp fire flytende badstuflåter i Bjørvika i Oslo. I mai åpner de Bademaschinen, et større anlegg med flere badstubåter på Langkaia, vis á vis Operaen.
For høsten 2020 hadde de både kø og ventelister på badstuene sine. Dette tolket foreningen som et signal på at tilbudet deres falt i smak hos Oslo-befolkningen. Nå kommer ‘storebroren’!
“Badstue til folket”
Visjonen deres, å gi “badstue til folket”, kunne de ikke lenger stå for om de ikke hadde stor nok kapasitet til alle som ville benytte seg av tilbudet. Men hvordan kan det ha seg at offentlige badstuer har hatt sånn vekst de siste årene? Daglig leder i Oslo Badstuforening, Ragna Maria Fjeld, har en teori.
– Vi lever i en digital tidsalder hvor det meste foregår digitalt. Når man tar seg en tur i badstua og en dukkert i Oslo-fjorden, får man en pause fra den digitale verdenen. Man blir tvunget til å nyte i nuet og man møter hyggelige folk. De sentrale badstuene gjør dessuten naturopplevelser mer tilgjengelig for mange, forteller hun.
Det som først og fremst skiller det nye badstuanlegget fra deres andre badstuflåter med fuglenavn på Sukkerbiten, er størrelsen. Bademaschinen består av to badstuer som har plass til 20 personer i hver. I tillegg skal det settes opp et høyt stupetårn. Her kan altså alle generasjoner kose seg, enten man foretrekker å lunke på nederste benk eller stupe uti det (enn så lenge) kalde vannet. De operer ikke med noen aldersgrense, men barn må komme ifølge med en voksen.
For å benytte anlegget kan man kjøpe års- eller sesongkort. Man kan bruke det uten å være medlem også. Det koster 100kr per gang for medlemmer, og 150kr hvis man ikke er det. Det er enten dropin, eller timebestilling på nett.
Gjenbruk og sterk dugnadsånd
Flåta skal på sikt males knallrød og kommer dermed til å skille seg ut fra øvrig fargekoder og arkitektur ved vannkanten. Blant kjente bygninger som Barcode og det nye og omdiskuterte Munch-muséet. Ikke overraskende er badstuen bygget med tanke på miljøet. Ragna er stolt over at folk elsker å bidra.
– Vi gjenbruker blant annet teakvinduer fra 60-tallet, fra et sykehjem i Drøbak. Teak er et svært solid materiale som tåler vær og vind godt. En del av arbeidet som er lagt ned, spesielt med tanke på vinduene, er gjort på dugnad av medlemmene deres.
Mange treningssentre, spa-anlegg og svømmehaller tilbyr offentlige badstuer, så dét er ikke spesielt unikt i seg selv. Det badstueflåtene kan friste med er den umiddelbare nærheten til elementene, samtidig som de har en sentral plassering i byen. Det er unikt å kunne bade midt i byen utendørs og med utsikt til hele norges opera. Det blir bare ikke helt det samme innendørs...
Ny gnist i gammel tradisjon
Badstuer har som kjent en lang og sterk tradisjon i Norge og strekker seg helt tilbake til middelalderen. Skikken med badstue har sin opprinnelse fra innvandring av finner på 1600-tallet. I finsk kultur er det vanlig å avslutte badstuseremonien med et kaldt bad. Det har du muligheten til her!
Visste du at allerede i 1820 ankret det første badeanlegget opp i Bjørvika? Også på den tiden kostet fasiliteten penger, og det var derfor først og fremst et tilbud som byens bedrestilte kunne benytte seg av. Det er faktisk her nye Bademaschinen har navnet sitt fra. Etter over 200 år var det på høy tid med en nyåpning.
Psst! Du kan følge med på Bademaschinen i sosiale medier for kontinuerlig oppdateringer her.